Reddet 1000 måltider fra å bli kastet i fjor
Nå gir Geitmyra Matkultursenter sine beste matredder-tips, og røper hvor mye de har tenkt til å redde under Miljøuka i år!
– Matsvinn er på agendaen i alt vi gjør, sier Inger-Marie Lupton.
Hun er avdelingsleder ved Geitmyra Matkultursenter for barn i Ringsaker, som hver dag jobber for å gi barn og ungdom jordnær og praktisk kunnskap om mat.
– Vi jobber mye med hva som er sunn og næringsrik mat, men også mye med teknikker og oppskrifter hvor vi kan bruke opp rester. Hva kan du bruke den litt slappe gulroten til? Hvordan kan du få liv i salaten? Hvordan kan du bruke sansene til å sjekke om yoghurten er spiselig selv etter at den er gått ut på datoen. Datoangst må vi kvitte oss med, sier hun.
I Norge går 400 000 tonn spiselig mat rett i søpla hvert år, private husholdninger står for halvparten av matsvinnet. Matsvinn er et stort problem både globalt, nasjonalt og lokalt.
– Når private husholdninger står for halvparten av matsvinnet, er det klart at hver enkelt av oss har en jobb å gjøre. Ikke bare sparer du miljøet, men du sparer også mye penger på å redusere matsvinnet ditt. Hver 8. handlepose med mat går rett i søpla! Å redusere matsvinnet er vinn-vinn. På alle måter.
Brødsvinn er en av våre store synderne. Tall fra Norsk institutt for bærekraftsforskning viser at vi hver dag kaster rundt 300 000 brød i søpla. Husholdninger kaster rundt 170.000 brød.
– Det vil si at vi kaster rundt 200 brød hvert minutt. Sånn kan vi jo ikke ha det! Lag brødpudding, ostesmørbrød, krutonger, granola eller hvitløksbrød. Det er så mange muligheter, men vi må vite det. Kunnskap er en nøkkel her, og det jobber vi med hver dag.
Så, hva kan hver og én av oss gjøre for å redusere matsvinnet?
Inger-Marie lister opp:
-
Planlegg måltidene ut fra det du har i kjøleskapet.
-
Bruk opp det du har før du kjøper ny mat – det er gøy å finne ut hva det faktisk er mulig å lage. Sulten har en funksjon der du kan legge inn det du har og så kommer den med forslag til hva du kan lage.
-
Kjøp nedprisede varer med kort holdbarhet, men ha en plan for dem.
-
Bruk sansene – best før – nesten like god etter.
-
Frukt og grønt er ferskvare. Ikke kjøp for mye. Hold oversikten i grønnsaksskuffen.
-
Merk alle rester du setter i kjøleskapet med dato – og husk at du har dem!
-
Ha 1 til 2 «ryddedager» i kjøleskapet, Lag smoothie av moden frukt, omelett, saus eller suppe av slappe grønnsaker. Frys ned det du ikke får brukt. Husk å merke det og hold oversikten over hva du har der.
Geitmyra Ringsaker var en viktig aktør på fjorårets Miljøuka-festival. På Miljødag i Hamar og gjennom den svært vellykkede «Matredder-buffeten» reddet de over 1000 måltider fra å have i søpla. Nydelige retter ble servert av mat som var til overs, satt til side og ellers hadde blitt kastet. Med tørt brød, brun frukt, slappe grønnsaker og rester fra kartonger mettet de et sultent festivalpublikum.
Og ambisjonene for årets festival?
–1500 måltider. Det skal vi klare å redde i år, sier Inger-Marie.
Lørdag 27. april tar hun med seg gjengen sin og matrestene til Foajeen i Hamar kulturhus og lager ny matredder-buffet på Miljødag i Hamar - gratis og åpent for alle.
Du kan også møte Geitmyra Ringsaker på Miljødag i Brumunddal lørdag 20. april, hvor de byr på smaksprøver med økologisk pizza!
Å kjøpe mat lokalt er også et viktig miljøtiltak! På Miljødag i Stange kan du møte lokale matproduseter fra blant annet Stange vestbygd. Til Miljødag i Løten kommer Bondens marked med sin smakfulle kvalitetsmat.
