Hva gjør egentlig kommunene?

av Herman Køhn Sæther

Er du klar for å ta en tur på frøbiblioteket på Stange, eller visste du at Ringsaker har bygget et av Norges mest miljøvennlige sykehjem? Skal det norske samfunnet klare å nå sine miljø- og klimamål kreves det endring på de fleste områder i samfunnet. Her får du fire eksempler på hvordan kommunene i Hamar-regionen jobber med klima og miljø gjennom holdningsarbeid, energi, grønne innkjøp og gjenbruk. 

Ringsaker, Hamar, Stange og Løten arrangerer Miljøuka sammen. I dag varierer det hvor mye ressurser de ulike kommunene bruker på arbeidet med miljø- og klima. Men dette arbeidet vil få større plass i alle kommunene de neste årene. 

Et eksempel på dette er den økende bevisstheten rundt de negative miljø- og klimaeffektene av å stadig bygge ut nye veier, industri og hytter i urørt natur. I denne sammenheng ble Bård Tufte Johansens program på NRK om den galopperende ødeleggelsen av norsk natur en oppvekker for mange.

På dette området er tre av kommunene i regionen nå i gang med et samarbeid hvor de skal kartlegge områder som vil være spesielt negativt å bygge ut med tanke på miljø og klima. I dette arbeidet er myrområder særlig viktige. Myrer lagrer store mengder CO2 og er også svært viktige økosystem som gir liv til en rekke planter, insekter og dyr. I framtida vil dette kartleggingsarbeidet for eksempel kunne gjøre det lettere for kommunene å si nei til utbygging i områder hvor det er kartlagt at det er mye myr.

Løten – Selvforsynt på varme i Løten sentrum
Visste du at nesten alle store bygg i Løten sentrum er oppvarmet av Løtens egne flisfyrte fjernvarmeanlegg? 
I snart femten år har Eidsiva bioenergis fyringsanlegg i Løten sentrum pumpet varmt vann til oppvarming ut til både offentlige bygg, leiligheter og næringsbygg i kommunesenteret. – Tidligere varmet vi opp byggene våre med strøm og forurensende oljefyrte anlegg. Etter fjernvarmeanlegget kom i 2009 har vi steg for steg koblet til rådhuset, helsetunet, barneskolen, ungdomsskolen, Løtenhallen, og så videre, forklarer Erik Adolfsen, virksomhetsleder for eiendom i Løten kommune.

Flisfyring er en fornybar og klimanøytral energikilde som avlaster strømnettet, slik at strøm for eksempel kan brukes til å lade elbiler. I tillegg har anlegget i Løten et positivt klimabidrag på ca 500 tonn CO2 i året. Dette tilsvarer et redusert utslipp på nivå med det cirka 250 biler med fossilt drivstoff bruker på et helt år.

Anlegget fungerer slik at flisfyringsovnen varmer opp vann som så blir pumpet ut i radiatorer og gulvarmeanlegg i de ulike byggene. På anlegget i Løten brennes det skogsflis, som i hovedsak består av oppmalt kvist og kvast fra tømmerhogst. – Flisa er kortreist, noe som også er med på å skape arbeidsplasser og verdiskapning i Løten og kommunene rundt, utdyper Terje Ruud Karlsen i Eidsiva bioenergi (bildet nedenfor). 

Anlegget har mer kapasitet og det er derfor ønskelig at flere større bygg kobler seg på systemet i framtida. – Nye bygg kobles nesten alltid på fjernvarmenettet, men også eldre bygg kan enkelt koble seg på ved at vi konverterer det elektriske varmeanlegget til vannbåren oppvarming, sier Ruud Karlsen.

Flisfyringsanlegget gjorde at Løten var tidlige ute med å fase ut oljefyring som oppvarming, lenge før det nasjonale forbudet slo inn i 2020. – For oss har fjernvarmeanlegget vært en veldig god løsning, det har vært problemfritt hele veien, avslutter Adolfsen i kommunen.

Det er også fjernvarmeanlegg i Hamar, Brumunddal og Moelv. Anlegget på Hamar leverer også varme til bygg i Ottestad i Stange kommune. 

Mailin Toft og Sigrid Røgne viser frem sitt nye frøbibliotek. Foto: Cato Røe

Stange – Nytt frøbibliotek 
– Vi fikk et innspill av en lånetaker om at «burde ikke vi ha et frøbibliotek», og da tenkte vi, jo, frøbibliotek passer veldig bra inn i delings-tankegangen vi jobber med i biblioteket, sier Anita Bunes, biblioteksjef i Stange. 

I Stange bygges det nå opp et eget frøbibliotek i bibliotekets lokaler i Stangebyen. Her kan alle låne frø til dyrking av grønnsaker og blomster. Når plantene har vokst fra seg og grodd nye frø kan man høste frøene og levere tilbake til biblioteket. Når du planter et frø får du som kjent flere frø tilbake når planten spirer. Dermed kan frøbiblioteket vokse seg større og større inn i framtida. Her snakker vi om en bærekraftig aktivitet med evighetsperspektiv.

Selv om biblioteket for mange er mest kjent for å låne ut bøker er Bunes klar på at frøbiblioteket er helt i gata til det et bibliotek skal drive med. – Bibliotekets kjerne er å dele kunnskap og å drive med folkeopplysning, utdyper Bunes. Hun framhever samtidig viktigheten av å løfte fram kunnskap om bærekraftig dyrking i en landbrukskommune som Stange.

– Vi håper at dette vil skape mer engasjement rundt temaet og gjøre biblioteket relevant for flere, sier Bunes. Biblioteket samarbeider med hagelagene i Stange og andre instanser for å bygge opp et allsidig og funksjonelt frøbibliotek.

Sammen ønsker de blant annet å tilby planter som er insektsvennlige og som har lokal forankring. Biblioteket planlegger også å ha arrangementer og foredrag som tar utgangspunkt i frøbiblioteket og bærekraftig dyrking.

– Vi skal fortsette å spinne videre på slike ideer, og virke sammen med lokalsamfunnet og finne de gode prosjektene, slik at vi og kan bidra mer rundt miljø og klima, avslutter Bunes.

Bor du på Hamar finner du også et eget frøbibliotek i Hamar biblioteks lokaler. 

Ringsaker – Moelv sykehjem – ny måte å bygge på
Ringsaker har begynt å sette klima og miljø først i planleggingen av nye byggeprosjekter. 
Nye Moelv sykehjem står ferdig i 2024 og er første bygg ut hvor hensynet til klima og miljø har guidet hele byggeprosessen. – Bygget vil ha 26 prosent lavere klimagassutslipp gjennom sin levetid kontra et sammenlignbart standard nybygg, forteller Petter Granum (bildet ovenfor), leder for bygg og eiendom i Ringsaker kommune. For å redusere klimaavtrykket har man forsøkt å bruke så lite materialer som mulig. Og det har vært viktig å velge materialer med et så lavt CO2-avtrykk som mulig, som: treverk, lav karbon-betong og gjenvunnet stål. 

Det er også flere andre tiltak som bidrar til det lave klima-avtrykket. Et viktig tiltak er at sykehjemmet er bygd etter passivhusstandarden, som vil si at bygget er ekstra godt isolert og har ekstra gode vinduer. Sykehjemmet har også energieffektiv oppvarming og kjøling fra bergbrønner. I tillegg er det ettermontert solceller på taket til produksjon av strøm.

En suksessfaktor i prosjektet har vært å inkludere leverandører og entreprenører tidlig i planleggingsprosessen. – Jeg har veldig trua på at du får bedre og mer miljøvennlige bygg ved å utnytte kompetansen som ligger ute i bransjen, utdyper Granum.

Nye Brumunddal ungdomsskole er neste store forprosjekt for kommunen. – Vi må stadig utvikle oss, og her tenker jeg vi må strekke oss videre med en helt konkret målsetning på klimagassutslipp, sier Granum. En lærdom fra byggeprosessen med sykehjemmet er at det er mulig å sette enda tydeligere krav til klima og miljø i dialogen med entreprenører og leverandører, utdyper Granum. 

Granum er også klar på at man må tenke grunnleggende nytt om nybygg framover. Ifølge ham må man blant annet få mer søkelys på gjenbruk av eksisterende bygg. – Og vi må tenke sambruk. Tenk deg en ny skole til 400 millioner – som kun er i bruk fra åtte-ni om morgenen til tre om ettermiddagen. I framtida tror jeg ikke det vil være rasjonelt. Da må du ha et bygg som er i bruk større deler av døgnet, avslutter Granum.

Hamar kommune jobber også målretta med å redusere klimafotavtrykket i sine utbyggingsprosjekter. I sitt klimabudsjett legger Hamar opp til at entreprenører skal bli premiert for å velge klimavennlige løsninger, og man legger også opp til at alle nye bygg skal være plusshus. Dette vil si at husene skal produsere mer fornybar energi i sin levetid enn den energien som gikk med til å bygge og drifte husene.  

Hamar – OmBruket – gjenbruk av egne møbler
Fram til nå har kontormøblene – fullt brukbare stoler, bord og hyller – ofte endt opp i en container når kommunen har pusset opp. Nå bygger kommunen opp sin egen gjenbrukstjeneste, OmBruket, for å få slutt på denne bruk-og-kast-kulturen. 

En ny skole eller et nytt kontorlokale har vært ensbetydende med innkjøp av nye møbler. De gamle, fullt brukbare møblene har enten blitt kastet eller stuet bort og glemt.  – Det er mange som har gremmet seg over dette. Så det vi gjør nå handler faktisk om å bruke litt sunn fornuft, smiler Lise Wenche Dufseth Urset, fagleder for miljø og klima i Hamar kommune.

Nå etablerer Hamar kommune, i samarbeid med Ringsaker og Stange, en helt ny ordning kalt OmBruket, hvor alle gamle møbler blir samlet inn på et lager, og registrert på en nettside. Målet er at alt som kan gjenbrukes skal gjenbrukes i kommunenes bygg. – Det handler om å redusere vårt miljø- og klimafotavtrykk, også handler det også om økonomi – det kan umulig være lønnsomt å holde på sånn, forklarer Urset. 

Med tiltaket ønsker man å skape nye vaner innad i kommunen. Det skal bli helt naturlig å bruke gamle møbler videre, i stedet for å kjøpe nytt. For å få til dette er det viktig at møblene skal se bra ut og oppleves like gode som nye. På sikt har man ambisjoner om å reparere, trekke om og redesigne møblene selv. Det utredes blant annet om dette kan bli en arbeidsplass for personer som har behov for tilrettelagt arbeid. 

Ombruket er inspirert av Asker kommune som har lykkes svært godt med gjenbruk av møbler de siste årene. Da Asker for noen få år siden samlet flere avdelinger i et nytt fire etasjers bygg var 98 prosent av møblene enten gjenbruk, redesignede eller kjøpt brukt. Utenom Asker er det svært få kommuner som har en ordning for gjenbruk av møbler. 

– En av grunnene til at vi valgte å satse på gjenbruk av møbler er fordi vi vet at det kommer flere store prosjekter de kommende årene med mye møbler i omløp – ombygging av rådhuset, ny skolestruktur og nye barnehager, for å nevne noe, sier Urset.